Les mer
Les mer
Les mer
Repcon er spesialister innen betongrehabilitering, og gjennom flere tiår i bransjen har vi tilegnet oss erfaring fra et stort antall prosjekter. Vi tilbyr også tjenester innen en rekke andre fag og vi samarbeider tett med svært dyktige underentreprenører.
Les mer om nedbrytningsmekanismer for betong
Les mer om nedbrytningsmekanismer for betong
Mange er av oppfatningen av at betong er et evigvarende materiale. En av de viktigste egenskapene til betong er den høye trykkfastheten, men til gjengjeld er strekkfastheten svært lav (ca 10% av trykkfastheten). Derfor inkluderer moderne bruk av betong stålarmering, som i samvirke med betongen gir god strekkapasitet.
På grunn av den høye pH-verdien i sementpasta, dannes et oksidsjikt på armeringsoverflaten når den støpes inn i betong. Dette oksidsjiktet beskytter armeringen mot korrosjon og tilstanden kalles passivering.
Ulike nedbrytningsmekanismer kan imidlertid forårsake at oksidsjiktet brytes ned.
På denne måten dannes det anodiske og katodiske områder på armeringsoverflaten, hvor katodiske områder vil være beskyttet på bekostning av at anodiske områder brytes ned. Det er potensialforskjellen (en elektrisk spenning) mellom anode og katode som er drivkraften til korrosjonen. Ettersom stålet korroderer dannes det rustprodukter som opptar mye større volum enn stålet. Dette skaper strekkspenninger i betongen som gjør at det oppstår riss og avskallinger (rustsprengning). Over lengre tid kan deler av armeringstverrsnittet brytes ned av korrosjon, og på denne måten svekkes bæreevnen.
Det er dessverre mange eksempler på konstruksjoner som har kollapset på grunn av armeringskorrosjon. Dette medfører store økonomiske konsekvenser og, i ytterste konsekvens, tap av menneskeliv.
Korrosjon forårsaket av klorider anses som den mest
aggressive formen for armeringskorrosjon, og kan i tillegg
resultere i groptæring (pittingkorrosjon).
Med denne formen for korrosjon kan det være vanskelig å
oppdage pågående skadeutvikling, da det ikke nødvendigvis
oppstår sprekkdannelser, bom og lignende “faresignaler”
i betongoverflaten.
Pittingkorrosjon
Klorider kan enten komme fra delmaterialene som ble brukt i betongen, eller være tilført i ettertid. Tidligere var det vanlig å bruke saltholdige tilsetningsstoffer som akselerator i fersk betong, enten for å effektivisere byggeprosessen, eller for å hindre frost i betongen ved vinterstøp. Dette har i senere tid blitt strengt regulert.
I nyere betongkonstruksjoner er salting av veier på
vinterstid, eller sjøvann, de vanligste årsakene til
forekomster av klorider i betong. Saltholdig snø, som
smelter fra kjøretøy i et parkeringshus, er et eksempel
på hvordan klorider kan utgjøre fare for armert betong.
Det er faglig enighet om at katodisk beskyttelse er den
eneste metoden som effektivt kan stoppe
kloridinitiert armeringskorrosjon.
Korrosjon forårsaket av klorider anses som den mest aggressive formen for armeringskorrosjon, og kan i tillegg resultere i groptæring (pittingkorrosjon).
Med denne formen for korrosjon kan det være vanskelig å oppdage pågående skadeutvikling, da det ikke nødvendigvis oppstår sprekkdannelser, bom og lignende “faresignaler” i betongoverflaten.
Pittingkorrosjon
Klorider kan enten komme fra delmaterialene som ble brukt i betongen, eller være tilført i ettertid. Tidligere var det vanlig å bruke saltholdige tilsetningsstoffer som akselerator i fersk betong, enten for å effektivisere byggeprosessen, eller for å hindre frost i betongen ved vinterstøp. Dette har i senere tid blitt strengt regulert.
I nyere betongkonstruksjoner er salting av veier på vinterstid, eller sjøvann, de vanligste årsakene til forekomster av klorider i betong. Saltholdig snø, som smelter fra kjøretøy i et parkeringshus, er et eksempel på hvordan klorider kan utgjøre fare for armert betong.
Armering som har rustet helt bort i et garasjedekke
Det er faglig enighet om at katodisk beskyttelse er den eneste metoden som effektivt kan stoppe kloridinitiert armeringskorrosjon.
Armering som har rustet helt bort i et garasjedekke
Fasader, balkonger og terrasser er som regel ikke utsatt for tilføring av klorider på samme måten som parkeringshus. Derimot er karbonatisering ofte en stor utfordring.
Når CO2 fra lufta trekker inn i betongens overflate vil gassen reagere med kalsiumhydroksid i betongen og det dannes kalsiumkarbonat. Den kjemiske reaksjonen kalles karbonatisering og fører blant annet til at pH-nivået i betongen senkes fra det opprinnelige nivået på ca. 13 til ca. 8-9.
Når karbonatiseringsfronten når inn til armeringen (tidsavhengig av blant annet overdekning, permeabilitet og fuktighet) vil forsuringen forårsake at oksidsjiktet på armeringsoverflaten brytes ned, slik at anodiske og katodiske områder dannes.
Korrosjon forårsaket av karbonatisering er mindre aggressivt enn ved kloridinntrengning, men dersom rehabiliteringstiltak ikke iverksettes i tide, vil bæreevnen gradvis reduseres. Heldigvis er det normalt lettere å oppdage pågående skadeutvikling med denne typen korrosjon, da tegn til skader (riss, bom og rustutfelling) gjerne kommer til syne før tverrsnittsendringen på armeringen blir for stor.